Teatro alla Scala, Milano. iStocphoto

Teatro alla Scala ble tegnet, prosjektert og bygd på bare to år. Arkitekten Giuseppe Piermarini fikk oppgaven i 1776, etter at det gamle hoffteatret brant ned til grunnen det samme året. Keiserinne Maria Teresia av Østerrike forlangte å få det vakreste operahuset i verden. Hun sørget også for fortgang i arbeidet, slik at La Scala sto ferdig allerede i 1778. Operahuset står på en gammel kirketomt, hvor Regina della Scala i sin tid fikk reist en kirke fordi hun hadde fått en arving. Rivingen av den gamle granittkirken til fordel for nytt operahus, vakte sterke reaksjoner. Kritikerne var også lite begeistret for husets neoklassisistiske og litt ordinære fasade. Kritikken stilnet da de hørte den fantastiske akustikken i salen. Rød plysj, hvit marmor og skinnende gull – også øynene fikk sitt. Repertoaret ble grunnlagt av operaer av Cherubini, Mayr, Paër og Paisiello.

 

Det var imidlertid  Giuseppe Verdi som gjorde La Scala til sin tumleplass. Han var bare 27 år da han fikk antatt sin første opera, «Oberto», på La Scala i 1839. Den første store suksessen fikk Verdi med «Nabucco» i 1842. Librettisten Temistocle Solera

skrev historien om de hebraiske slavene i Egypt og deres håp om befrielse. Milano var underlagt Østerike/Ungarn – og publikum ønsket seg frihet. Slavekoret, «Va Pensiero», ble italienernes andre 'nasjonalsang'.

 

I 1887 sitter også den unge temperamentsfulle cellisten Arturo ­Toscanini i orkestret. Elleve år senere ble han førstedirigent og kunstnerisk leder. I 1903 røk kruttønna uklar med orkestret, kastet dirigentstokken og gikk. Han returnerte i 1921 og stadfestet Milano som den viktigste operabyen i Europa, med bl.a. urframføring av Puccinis ufullendte «Turandot» i 1926. Plutselig, midt i tredje akt, stopper Toscanini forestillingen, snur seg mot publikum og sier: «Her la Giacomo Puccini sin penn ned.» Forestillingen var over, men dagen etter ble hele verket oppført – med en avsluting som Franco Alfano hadde komponert. Den brukes også brukes i dag.

 

Etter en omfattende restaurering i 2004, framstår La Scala i fordums prakt.

Roberto Bolle & Alina Somova danser Romeo & Julie på La Scala i høst. William Shakespeare har inspirert Sergeij Prokofjev til å lage musikken, koreografien er signert Kenneth MacMillan. Milano, oktober 2014.

 © Teatro alla Scala

.........................................................................................................................................................................................................................................................................................................

Arkitektur & musikk: Operahus i Europa • Jan Neste Design  jan@jnd.no